Et nytt blogginnlegg fra meg....hvem skulle tro det?
Det er dårlig med bloggeaktivitet her om dagen.
Masse å tenke på, og bare deilig å slippe.
Det er så vidt jeg leser andres blogger,
og jeg ofrer omtrent ikke bloggen en tanke.
Selvfølgelig...litt dårlig samvittighet har jeg for laber aktivitet her inne, men så blogger jeg jo litt for min egen del også, og akkurat nå synes jeg det er deilig med pauser mellom innleggene.
Vår "perfekte" tv-løsning.
Jeg vet at i interiørbloggverdenen så er det en positiv atmosfære.
Flotte bilder og varme ord i en fin balanse.
Av og til opplever folk at det kan komme noen kommentarer som stikker,
men det tror jeg hører mer til unntaket enn regelen.
Å blogge om interiør og hverdagslige ting er på en måte blitt et pusterom i hverdagen for mange.
For meg også.
En hobby som gir inspirasjon, som fenger og som er kjekk å holde på med.
Selv om folk gjerne har det rotete og tilnærmet kaotisk i hverdagen og ting ikke alltid er så positivt,
så er det ofte det ryddige, estetiske og tilnærmede perfekte som får plass på bloggen.
Dette er noe som de fleste vet.
Og her kommer det....
MEN,
Det oh så store MEN'et.
Selv om en innerst inne vet at ting ikke er så perfekt som det kanskje virker i ulike blogger,
på facebook og andre nettsteder, klarer ikke alltid dette sige inn.
Når alt en ser er perfekte innredede hjem, men perfekte plasserte detaljer, perfekte dekkede bord, bilder på fotografnivå og perfekte mødre som koser seg sammen med barna sine, er det ofte dette bildet av bloggeren en også sitter igjen med.
Jeg kan ikke hjelpe for det, men det er ikke hver gang jeg klarer å sortere ut det viktigste.
Nemlig å få inspirasjon, glede for å se ting som man synes er vakkert og flott og mye mer.
Jeg sitter av og til igjen med følelsen av at jeg ikke strekker til....
- Aldri om jeg dekker bordet uten at jeg skal ha gjester "bare" for å være med i en eller annen form for utfordring, for så å rydde alt vekk igjen. Hvem er det egentlig som har tid til slikt?
Jeg inviterer forresten sjelden folk, og liker best at venner bare stikker innom.
Inviterer jeg, blir det formelt og da må jeg vaske hele huset først (som ikke er min favorittsyssel), samt lage noe god mat....noe jeg ikke er flink til
(og som heller ikke er blandt mine favorittsysler).
- Det er sjelden jeg setter i gang med å bake lefser eller å kreere all slags med barna....vi har liksom ikke juleverksted her en gang i uka.
Jeg baker (den gang det skjer) helst hurtig på egenhånd,
med minst mulig gris...for å få det hele overstått.
- Har jeg en fridag fra jobb, noe som ikke er hver dag, tar jeg ikke ungene ut av barnehagen for å kose meg hele dagen med de. Jeg vet de har det kjekt i barnehagen, og jeg benytter heller dagen til å gjøre ærend, få gjort noe hjemme, eller rett og slett ta en pust i bakken. Mest sannsynlig det siste...
Jeg kunne sikkert nevnt ti punkter til, men vi lar det være med dette.
Jeg mener ikke å kritisere noen, for dette går egentlig kun på meg selv.
Dårlig samvittighet blir stikkordet.
Dårlig samvittighet for hver gang jeg ikke lager et måltid fra bunnen av
(som er sjelden jeg gjør)
Dårlig samvittighet for hver gang jeg ikke har barna hjemme fra Barnehagen.
Dårlig samvittighet hver gang jeg gleder meg til barna er i seng.
Dårlig samvittighet for at jeg ikke er flink til å invitere folk,
og servere de lekreste retter og bakverk.
Dårlig følelse fordi jeg ikke er like flink som så mange andre av interiørbloggerne der ute.
Dette går altså kun på tankene mine. Noe som går an å gjøre noe med.
Akkurat nå er det å tenke lite på min og andres blogger....enkleste utvei. ;)
Jeg poster ikke dette for å få sympati, eller trøstende ord.
Jeg har det egentlig helt fint jeg!
Det er ikke synd på meg i det hele tatt.
Jeg liker egentlig ikke å være så personlig på bloggen,
selv om jeg er veldig åpen og ærlig som person.
selv om jeg er veldig åpen og ærlig som person.
Folk trenger ikke vite alt om en til enhver tid.
Selv om jeg har mange sterke meninger, liker jeg ikke å poste alle her.
Da legger jeg på mange måter hodet på hoggestabben.
Noe jeg ikke vil utsette meg for.
Jeg liker å være selvironisk og å overdrive.
Skjule meg bak vissvass, fjas og humor.
Skjule meg bak vissvass, fjas og humor.
Det meste her inne bør tas med en klype salt, inkludert dette,
men samtidig er det ofte en snev av sannhet i det.
Dette temaet er likevel noe jeg har tenkt på en stund,
og jeg tror kanskje jeg ikke er helt alene....
Ha en avslappende kveld,
med eller uten perfekthet! ;)
Så lover jeg at i fremtiden kommer det mer bilder og mindre tekst....
Så lover jeg at i fremtiden kommer det mer bilder og mindre tekst....
Jeg har det akkurat likt! på alle punkter!!!! flott du satte ord på det, jeg tror mange har det sånn.
SvarSlett(og btw, dårlig samvittighet for jeg har glemt å takke for den flotte skjærefjøla jeg fikk av deg før jul òg!) - Tusen takk!
klem
Det er ofte jeg skummer gjennom teksten i blogger som jeg besøker.
SvarSlettOg ser mest på bildene. Men her ble jeg sittende å lese hvert ord du skriver. Et veldig viktig tema syns jeg, som det er fort å glemme når man kikker innom på de "perfekte" bloggene. Syns du gjør helt rett i å ta pauser når bloggingen blir et ork og ikke til inspirasjon - vi som følger deg er jo her uansett og ser når du legger ut noe nytt. Takk for velskrevne ord, jeg trengte å lese nettopp dette i kveld. Klem til deg!
Takk for at du beskriver dine tanker så bra!
SvarSlettJeg deler hver eneste en med deg! :-)
Ikke ha dårlig samvittighet verken for det ene
eller det andre, du må fortsette å unne deg
Små pusterom i hverdagen selv når barna
er i barnehagen, da er du en bedre mamma
når du henter dem på ettermiddagen!;-)
Stå på, jeg heier på deg!! :-)
Klem Karina
SÅ enig kjære deg. Jeg har gått litt lei jeg også - på perfekthet, på likhet, på shallowness - for livet er jo så mye mer enn fine kopper og puter og pledd. Men det er nok bare en periode, så synes jeg det er deilig å lese og blogge om sånt igjen ;)
SvarSlettGod klem til deg fra en rotete stue ;)
Dette kan vel de fleste kjenne seg igjen i!! Du e god til å sette ord på ting!! :) Følelsen av å ikkje strekke til e der både titt og ofte!! Det gjelder vel å prøve å ikkje ha dårlig samvittighet likevel.. Det er travelt med jobb og småbarnsliv! Skal en klare å leve opp til det "perfekte" skal en jammen ha både tid, penger og overskudd!!
SvarSlettHåpe me treffes snart! Klem Eirin
Fantastisk godt skrevet! Tror vi er mange som har sånne tanker. Kjenner at jeg kan bli litt kvalm noen ganger av alt det perfekte. Jeg føler at bloggen min er et fristed, men den er også en ting som krever overskudd. Både av tid og energi :)
SvarSlettKlem
Sigyn
Bra innlegg, liker!
SvarSlettHøres akkurat ut som meg på alle punkter, bortsett fra spontane besøk.. Det takler jeg dårlig;)
Jaja,du gikk glipp av premien du vant hos meg..ai ai. Vi kunne bare ikke vente lengre;)
klem&klaps, og en liten snacks.
Definitivt ikke aleine, kjenner meg igjen i maaaasse av det du sier!
SvarSlettJeg er også utrolig god på å ha dårlig samvittighet...for det meste. Om det er pga rot, barn i bhg mens jeg har fri, at jeg gjerne baker alene (hvis jeg i det hele tatt faktisk baker) osv osv
SvarSlettMen dårlig samvittighet for laber bloggaktivitet får jeg faktisk ikke. Jeg blogger, som deg, for min egen del, og da klarer jeg faktisk å holde den dårlige samvittigheten laaaangt unna. (Bortsett fra hvis jeg ikke får kommentert hos de jeg gjerne vil kommentere hos...)
Syns du skal blogge akkurat når det passer deg, uten et snev av dårlig samvittighet:)
Fint innlegg!
Alt er ikke perfekt - ikke hos noen! Best å ikke tenke så mye på det, men gjøre det en selv synes er riktig.
SvarSlettEller mer riktig, det en får til av den en synes er riktig! :-))
TAKK!!!!!!!!
SvarSlettVet hvordan du har det. Man blir rett og slett lei. Jeg gidder for eksempel ikke være med i utfordringene fordi jeg da må sette opp stæsj og ta bilder. jeg tar bilder av det jeg vil, når jeg vil. Jeg tar mest bilder når jeg er alene. Jeg tar ikke bilder i de virkelig viktige stundene, som familiebesøk og selskap. Ikek til bloggen. Det holdes utenfor.
Og det er det utenom bliggen som er viktigst.
Ikke alle som klarer skille dette nei, og tror vi er overfladiske. Det er dessverre slik det kan bli i det elektroniske samfunnet. Vi er en vare som tolke spå andre siden.
Jeg vil du skal vite at du er helt flott som du er, og enda bedre at du er så ærlig og åpen om dette.
Jeg blir mer bekymret for de som bor i prinsesseslott med alt rent og masse dingeldang hengende rundt seg hele tiden. Hvordan er det for de andre å bo i dette hjemmet? Får de bevegege seg? Hva om de skitner ut noe? Roter? huff.
Nei vær glad for at du bruker tid på seg selv. Og du har et suert hjem og er akkurat bra nok. Som du er.
Det er bare ikke alltid vi er så flinke til å huske dette.
klem til deg
Takk for at du satte ord på det jeg- og flere- tenker.
SvarSlettHar blitt lite blogging fra min side også i det siste.
Av og til virker slike ting bare helt meningsløse, på en måte.
Hei
SvarSlettVille bare si at det er det beste jeg har lest på lenge!!!
Det du skriver, er på en måte akkurat det jeg har tenkt når jeg har sittet og lest disse bloggene....
Følelsen av utilstrekkelighet...
Godt med noen ærlige ord!!
Hilsen meg
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett(h)ærlig og flott innlegg!!=)
SvarSlettJeg dekker ALDRI bordet for å blogge om det;)
SvarSlettJeg er ganske sikker på at de fleste har det som deg. Er man ikke perfekt om man ikke gjør alle de tingene??
Det viktigste er at vi selv gjør det som er perfekt for oss!!!
Ha en perfekt torsdag!
Takk takk :-)
SvarSlettForstår deg så godt. Har det slikt jeg også....
SvarSlettOg den dårlige samvittigheten som alltid ligger der.... off den er ikke noe kjekk...
Sender en stor klem!!
Det er alltid noe man ikke rekker. Alltid noe man burde har gjort. Vask, rydding, matlaging, baking og masse annet i huset eller utenfor huset. Dårlig samvittighet eller ikke... Det er jo slik virkeligheten er og kanskje virkeligheten ikke alltid kommer like godt til uttrykk gjennom nøye planlagte foto postet på ulike blogger. Kanskje vi burde bli flinkere til å minne hverandre på å puste med magen og være tilfreds?
SvarSlettHa en flott dag :)
Så sant så sant. Det er en av grunnene til at jeg ikke har lagt ut bilder av det nye huset vårt- jeg har ikke skikkelig kamera og vet bildene ikke blir like bra som de med speilrefleks og fotokunnskaper...Vil ikke være noe dårligere enn de andre...kanskje jeg skal drite i det og legge ut bilder av huset akkurat som det er-for det er jo sånn det ser ut i virkeligheten! Fint innlegg :)
SvarSlettSå flott du skriver om dette! Jeg tenker at det viktige er å finne hva som er riktig for seg selv. Om noen føler harmoni med seg selv av å dekke flotte bord å ta bilder av dem - vær så god. Er det derimot slik at en bare blir stressa av det hele - er med i en konkurranse og stadig føler at en ikke strekker til - ja, da tenker jeg at en bare skal drite i det. Nå er ikke jeg særlig tilhenger av disse interiørbloggegreiene. Det blir noe veldig kunstig over det hele for min del. For jeg håper da virkelig ikke at folk har det så styla med barn i huset!!? Jeg leser blogger som gir inspirasjon til en mer levende hverdag som mor og familie, blogger som gir rom for ettertanke og idéer til fine opplevelser ute og inne. Og så jobber jeg med saken når det gjelder bekymringene over alt som burde vært gjort og det med dårlig samvittighet. Har en tro på å tenke "Hva har jeg gjort i dag?" istedet for på alt jeg ikke fikk gjort når kvelden kommer. Og listen legges lavt, så blir jeg heller positivt overrasket om jeg tar den helt ut og får rydda i ei bod, sydd en pose, bakt et brød eller andre slike supermum-ting.
SvarSlettKos deg med livet som mamma og gjør det som føles riktig og viktig for deg :)!
Jeg tror man skal være klar over at interiørbloggere har utviklet sin egen sjenger. En sjanger hvor det alltid er snille barn, mor er superhusmor og helst også karrierekvinne, huset alltid er ryddig og økonomien alltid sterk. Men jeg tror ikke jeg har lest en eneste blogg som ikke en eller annen gang, har hatt et innlegg om hvordan det er bak kamera. Ingen har det slik hele tiden. Men man velger selv hva man vil vise frem.
SvarSlettSelv elsker jeg å invitere folk. Både jeg og min kjære elsker å lage mat. Men vaske huset før vi får besøk, gjør vi ikke. Det holder med den vanlige husvasken som tas ca en gang i uken. Dekke bordet bruker jeg ca 10 minutter på. Jeg syns det enkle er det peneste. Men jeg tar aldri bilder av disse middagene. Jeg vil heller være tilstede i øyeblikket.
Det at så mange plages av den dårlige samvittigheten du skriver om her, kommer nok av det vi kaller "flink pike-syndromet". Er det ikke på tide vi legger det vekk? Slutte å alltid skulle rekke over alt, og innse at ikke alt trenger å være perfekt hele tiden. Slutte å lage oss høye, uoppnåelige mål. Klare å se litt skjevt på denne perfekte husmor-trenden som har dukket opp. Slutte å alltid skulle fremstille oss selv som perfekte husmødre. Hvem er det egentlig vi gjøre det for? Vær heller tilstede i øyeblikket, senk skuldrene, kos deg med å gjøre det du liker med dine barn.
Ta en pust i bakken på din sjeldne fridag du, og vit at dine barn har det fint i barnehagen, og er glade for å komme hjem til en uthvilt, avslappet mor.
Sier som ei over her...TAKK! fantastisk innlegg!
SvarSlettStor klem fra
Ann Kristin:-)
Viktige tanker. Du er vel ikke så anerledes enn folk flest tror jeg ;-) Her inne er d jo mulighet for å lage seg den illusjonen/virkeligheten som passer best for akkurat dg. Ikke bry deg så mye om alle andre. Bloggen din er både flott og inspirerende på sin måte, jeg tror ikke du trenger å føle deg dårligere enn andre på noe slags vis. Flink-pike-syndromet finner man dessverre overalt i samfunnet vårt. Man trenger absolutt ikke ha blogg for å kjenne på DET presset, trenger man vel?! Klem fra meg
SvarSlettTakk for ett flott innlegg! Du er virkelig flink til å sette ord på det som nok mange føler!
SvarSlettJeg kan si meg enig i mye av det du skriver. Har ikke barn selv, men hører venninner sier at fridager er "hellig". Den eneste tiden man virkelig har til å pleie seg selv. Nyyyyt den tiden du :)
Ha en flott torsdag :)
Du er ikke alene om slike tanker! Og du er ikke alene om å ha dårlig samvittighet... Samvittighet som egentlig skulle vært bra hvis man ikke hadde nedvurdert seg selv så i sammenligning med glansbildene man ser på blogger. For glansbilder er det. Men sannheten er vel at alle (tør jeg påstå!) har dårlige dager og alle har det ikke like idyllisk som det fremstår på FB og blogger. Jeg skal si meg skyldig i å ha dekket bordet for kun å ta bilder (Klikk-reportasjen i jula), men jeg baker ikke eller har hobbyverksted med barna kun for å ta bilder av det. (Nå har jeg jo ikke bilder av barna på bloggen, men du skjønner hva jeg mener. ;) Likevel viser jeg ikke bilder av haugen med ubrettede klær eller det ustøvsugde gulvet. Rett og slett fordi jeg vil ta bilder av fine ting. Sånn sett blir bloggen jo min et glansbilde av livet mitt også, men det er fordi jeg har foto og interiør som hobby. Ikke fordi livet er et glansbilde.
SvarSlettTa deg de pausene du trenger, og blogg når du har lyst til det. Vit at jeg digger deg og humoren du viser her på bloggen. Et lyspunkt for meg i hvert fall! :)
Så godt innlegg.Jeg, som deg, sliter også med dårlig samvitighet for å ikke ha det eller gjøre de perfekte tingene.
SvarSlettTakk!
Du er ikke den eneste! Jeg kan ikke blogge om hjemmet mitt jeg, for det er rot over alt ;) Nesten da.. Det er i alle fall ikke strigla og nyvaska til en hver tid!
SvarSlettdet viktigste er å fylle tiden med noe som fyller en opp i stede for å bryte ned! Og jeg elsker jobben min, jobber masse masse, og å være sammen med datra mi. Så da blir det ikke ryddig og rent. OG det er jeg glad for! For jeg mener at mine prioriteringer er rette!
Prioriter det som er best for deg og la de sure sokkene ligge, hvis du føler for det ;)
Håper ikke du slutter å blogge da.
Ha en strålende helg med halvfabrikat lasagn og støvdotter under sofaen!
Hear hear!! Bra innlegg!! :-))
SvarSlettJeg er jo ingen interiørblogger selv, men jeg følger endel interiørblogger. Man gjør seg jo noen tanker når man ser de flotte hjemmene og alt man ikke får til selv, og det er lett både å nedvurdere seg selv og å tenke at menneskene bak bloggene og livene de lever er like perfekte som de glimtene man får se. Man vet selvsagt bedre om man tenker seg om, men det kan være godt å få en påminnelse og en bekreftelse likevel. :) Supert skrevet innlegg.
SvarSlettØnsker deg en god helg med fravær av alt som er av dårlig samvittighet! :))
Som jeg skulle sagt det selv... Klem til deg:))
SvarSlettFor en respons på dette innlegget, det var gode og fine ord fra deg. Legg de røde burde-skulle-tankene til side og ta frem de positive, du har jo et nydelig hus og hjem og fremstår som svært så ressurssterk. Utilstrekkelig trenger du nok langt fra føle deg! Samvittigheten gnager til stadig her og, men jeg prøver å svare den ;)
SvarSlettKlem
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettStrålende observert. Nå har jeg jo blitt pensjonert blogger og heller aktiv lokalpolitiker, men jeg kjenner meg veldig igjen i mange av de refleksjonene du gjør. Jeg gav etterhvert også blaffen i utfordringene fra NiB. Delvis fordi at de som nådde opp, alltid lå minst fire hakk over vanlige dødelige meg når det gjaldt lyssetting og styling, men også fordi jeg etterhvert så hvor fjernt fra virkeligheten bildene så ut. Da ble det lettere å la være og delta, heller la meg inspirere av bildene som nådde opp og så tenke "de kan jo ikke alltid ha det slik antar jeg".
SvarSlettForøvrig så er barnehager og sfo av og til til for at slitne foreldre enten skal få seg en felles lunsj på Bølgen og Moi (siden vi har lite tilgjengelige barnevakter og lite tilgjengelig fri på kveldstid, så innrømmer jeg gladelig at jeg har benyttet meg av sfo og barnehagen med dette som formål dersom jeg har hatt en dag fri av og til).
Middager, borddekking, økologisk-mat-fra-bunnen-og-koke-kraft-selv-og-alltid-ha-hjemmelaget-pesto-i-kjøleskapet stemmer ikke med min hverdag og heller ikke med den hverdagen jeg ser for meg som ideell.
Forøvrig så synes jeg du er en superskjønn blogger!!!
Stor klem fra A.
Fantastisk innlegg! Gjerne flere av disse!!
SvarSlettEr helt på bølgelengde med deg, er så langt ifra perfekt en kan komme.
Digger tekstutgaven av bloggen din også!
Klem
hei kjære deg
SvarSlettdette var befriende å lese - jeg er ikke alene!!
det er akkurat slik jeg føler det også
har på en måte skilt lag med nib-opplegget, og "seiler min egen sjø" og gjør min blogg til mitt pusterom fri fra andres forventninger og fri fra at jeg vil sammenligne meg og "konkurrere" med disse glansbilde-bloggene.
Litt synd på en måte at det skal bli slik, men hvilken motivasjon man har, og hvilke verdier, skinner på et eller anna tidspunkt gjennom.
Og da er det godt å frigjøre seg fra det som skurrer.
Jeg tror jeg har greid å lage meg en balanse mellom å samle/vise inspirasjon og dryppe noen hverdagstanker som jeg føler for, uten å brette ut hele privatlivet mitt.
Det går fint an.
Ønsker deg med i denne delen av bloggverden, vennen! :)
tanker er til for å deles. takk for at du gjør det.
stor klem fra
Åpent^hus
Prøver meg på et svar her inne siden jeg er redd jeg ikke får svart alle personlig. Tusen takk for en fantastisk respons!! Jeg er helt overveldet!
SvarSlettGodt å høre at jeg ikke er alene, men samtidig litt trist. Flink-Pike-syndromet er det egentlig ingen som bør ha. Det fører ikke med seg så mye godt. Og jeg prøver på ingen måte å rakke ned på interiørbloggere. Jeg er en del av dette selv, og poster bilder av et ryddig hjem, og ikke av kaoset som av og til råder. Dårlig samvittighet kan en ha alle og enhver, og det er ikke alltid like enkelt å legge den av seg, og heller tenke positivt.
Jeg vil iallefall dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på hver enkelt tilbakemelding her, og jeg har lest de flere ganger.
Dere er herlige!
Hei, kjære du!
SvarSlettMå først si at jeg leste innlegget ditt den dagen du la det ut, men så fikk jeg ikke tid å svare akkuart da. Men nå må jeg bare få skrevet ned noen ord:)
Utrolig bra innlegg du har laget her!
Jeg liker så godt nå bloggere våger å sette ord på ting. Å være ærlige, og å vise at det ikke er "supermennesker" som står bak de fleste blogger!
Da jeg begynte å lese blogger, slukte jeg nok det meste. Tenkte at det var mennesker som hadde kontroll på ALT her i livet, som la ut disse perfekte bildene fra et perfekt liv. Men etterhvert har jeg klart å tenke at dette bare er et utdrag fra deres liv.
Sannsynligvis er det rot hos de fleste. Og hvem er det som aldri kjefter på ungene. Eller krangler med mannen....
Jeg kan iallfall si så mye som at her i huset er det MYE som ikke er bloggbart! Jeg har et rom som er så rotetet at det omtrent ikke er mulig å få opp døra! Og jeg sitter ofte her i joggebuksa uten sminke. Ikke orker jeg tanken på å gjøre noe med det heller:)
Og jeg har også dårlig samvittighet. Nesten hele tiden. Som nå - når jeg har satt ungene foran tv'en, slik at jeg kan lese litt blogger:)
Og jeg må vel innrømme at jeg stort sett alltid er glad når ungene er i seng og roen senker seg. Når jeg kan synke ned i sofaen og gjøre ingenting. Selv om det er et lass av klær som burde vært brettet, støv overalt og regninger jeg burde satt meg ned og betalt:)
Det med dårlig samvittighet følger vel med mammarollen... Selv om jeg kunne ønske at vi hadde klart å legge det bort iblant.
Jeg synes bloggen din er helt super! Selv om du viser flotte bilder, tenker jeg aldri på deg som overfladisk! Det er en ærlighet og humor i bloggen som gjør at den skiller seg fra mange andre blogger!
Forstår godt at blogglysten ikke kan være på topp hele tiden. Det er den ikke hos meg heller. Blogg når du har lyst! Jeg er iallfall her, og kikker alltid innom deg når du legger ut noe nytt!
Håper helga di blir fin!!
Stor klem:)
fantastisk innlegg, heilt etter min smak :)
SvarSletthenriette
besøker gjerne bloggen din igjen, legg meg til som følger!
Word!! :) Fint at det ikke bare er jeg som føler håpløst utilstrekkelig. Jeg har alltid lurt på hvordan folk får tid til å være med barna sine i det hele tatt jeg (bortsett fra på de perfekte bildene), når de skal først skal style hjemmet før de knipser bildet, de skal bake alt og lage all mat fra bunnen av. I tillegg til strøkent hus til enhver tid. Nei, det kan jo ikke stemme. .. Da må jo barna bli nedprioritert isåfall. Og selvsagt skal man prioritere seg selv innimellom. Jeg er selv veldig flink til å skaffe meg alenetid. Jeg trenger barnepause, men et perfekt hjem det har jeg overhodet ikke fordi om.
SvarSlettSyns likevel at denne artikkeln var interessant, noe å tenke på når man får dårlig samvittighet fordi ikke hjemmet ser så stylet og flott ut, og man ikke får gjort det "alle andre" tilsynelatende gjør:
http://www.abcnyheter.no/livet/2012/01/31/dette-angrer-doeende-pa-ved-livets-slutt
GOD HELG! :)
Utrolig bra innlegg!!! Veit du, jeg startet bloggen min, kun på bakgrunn av det du skriver om. Dårlig samvittighet for alt jeg burde gjort.... tenkte at det var enklere å få noe gjort om jeg kunne skryte av det på bloggen etterpå (pushe meg selv i rompa til å ikke sitte på rompa...)
SvarSlettLIKER! :-) ha en fin kveld!
SvarSlett