Dåp

I går hadde vi dåp her i huset.

Dagens hovedperson sov stort sett gjennom hele dagen,

og vi andre koste oss med koldtbord, kaker og kaffi.

Likevel er det mye mat igjen, og spesielt kaker. 

ikke bra for formene til ei som går hjemme med fri tilgang på kaker...

Og tror du jommen ikke det der flink-pike-syndromet slo til igjen gitt?

Er det bare meg som innbiller meg ting, eller sa ikke jeg at jeg aldri skulle holde på med Marshmallowfondant igjen?

Dåpskake skulle jeg selvfølgelig prøve meg på selv.

Muffins like så, the fabelaktig way.

Så skulle jo selvfølgelig alt annet være perfekt.

Huset måtte vaskes og ryddes, alle etasjene, selv om vi bare skulle være i en av de.

Ute på terrassen måtte det ryddes og kostes, 
gjerdet måtte snekres og males ferdig, graset måtte klippes, nye blomster måtte plantes,

bedet skulle lukes og garasjen ryddes,

selv om det var meldt dårlig vær og vi ikke hadde noen planer om å være ute.

Vinduene skulle vaskes innvendig og utvendig,

 og alle sengene skulle skiftes på.

 I tillegg er det konstant tankevirksomhet om hvordan bordpynten skal være,

hvilke klær skal barna ha,

hvilke klær skal jeg selv ha,

må jeg kjøpe nye klær?

Har vi nok dekketøy, eller må vi låne?

Kommer pynten og skoene jeg bestilte på nett tidsnok?

Når ammet jeg sist, på hvilket bryst?

Midt i alt dette holdt jeg på å glemme dåpskjolen.

For å si det sånn, er jeg glad vi bestemte dåpsdatoen knappe tre uker før vi skulle til pers. Kunne blitt lenge å gå slik om det skulle vært enda lenger til.

Hvordan det hele gikk?

Vinduene ble ikke vasket, sengene ikke skiftet på, det som ble bestilt på nettet kom ikke i tide,

og jeg kunne sikkert spart meg bryet med dåpskaka.

Og når flink-pike-syndromet slår til,

vel, da er det godt å ha fargebarnmannen og foreldre som gjør mesteparten av postene, mens jeg konsentrerer meg om å planlegge.... ;)

Dette må være en sykdom mer enn et syndrom....

Noen som kjenner seg igjen,

Eller er det bare meg som er slik...?

Skadet...