Et nytt blogginnlegg fra meg....hvem skulle tro det?
Det er dårlig med bloggeaktivitet her om dagen.
Masse å tenke på, og bare deilig å slippe.
Det er så vidt jeg leser andres blogger,
og jeg ofrer omtrent ikke bloggen en tanke.
Selvfølgelig...litt dårlig samvittighet har jeg for laber aktivitet her inne, men så blogger jeg jo litt for min egen del også, og akkurat nå synes jeg det er deilig med pauser mellom innleggene.
Vår "perfekte" tv-løsning.
Jeg vet at i interiørbloggverdenen så er det en positiv atmosfære.
Flotte bilder og varme ord i en fin balanse.
Av og til opplever folk at det kan komme noen kommentarer som stikker,
men det tror jeg hører mer til unntaket enn regelen.
Å blogge om interiør og hverdagslige ting er på en måte blitt et pusterom i hverdagen for mange.
For meg også.
En hobby som gir inspirasjon, som fenger og som er kjekk å holde på med.
Selv om folk gjerne har det rotete og tilnærmet kaotisk i hverdagen og ting ikke alltid er så positivt,
så er det ofte det ryddige, estetiske og tilnærmede perfekte som får plass på bloggen.
Dette er noe som de fleste vet.
Og her kommer det....
MEN,
Det oh så store MEN'et.
Selv om en innerst inne vet at ting ikke er så perfekt som det kanskje virker i ulike blogger,
på facebook og andre nettsteder, klarer ikke alltid dette sige inn.
Når alt en ser er perfekte innredede hjem, men perfekte plasserte detaljer, perfekte dekkede bord, bilder på fotografnivå og perfekte mødre som koser seg sammen med barna sine, er det ofte dette bildet av bloggeren en også sitter igjen med.
Jeg kan ikke hjelpe for det, men det er ikke hver gang jeg klarer å sortere ut det viktigste.
Nemlig å få inspirasjon, glede for å se ting som man synes er vakkert og flott og mye mer.
Jeg sitter av og til igjen med følelsen av at jeg ikke strekker til....
- Aldri om jeg dekker bordet uten at jeg skal ha gjester "bare" for å være med i en eller annen form for utfordring, for så å rydde alt vekk igjen. Hvem er det egentlig som har tid til slikt?
Jeg inviterer forresten sjelden folk, og liker best at venner bare stikker innom.
Inviterer jeg, blir det formelt og da må jeg vaske hele huset først (som ikke er min favorittsyssel), samt lage noe god mat....noe jeg ikke er flink til
(og som heller ikke er blandt mine favorittsysler).
- Det er sjelden jeg setter i gang med å bake lefser eller å kreere all slags med barna....vi har liksom ikke juleverksted her en gang i uka.
Jeg baker (den gang det skjer) helst hurtig på egenhånd,
med minst mulig gris...for å få det hele overstått.
- Har jeg en fridag fra jobb, noe som ikke er hver dag, tar jeg ikke ungene ut av barnehagen for å kose meg hele dagen med de. Jeg vet de har det kjekt i barnehagen, og jeg benytter heller dagen til å gjøre ærend, få gjort noe hjemme, eller rett og slett ta en pust i bakken. Mest sannsynlig det siste...
Jeg kunne sikkert nevnt ti punkter til, men vi lar det være med dette.
Jeg mener ikke å kritisere noen, for dette går egentlig kun på meg selv.
Dårlig samvittighet blir stikkordet.
Dårlig samvittighet for hver gang jeg ikke lager et måltid fra bunnen av
(som er sjelden jeg gjør)
Dårlig samvittighet for hver gang jeg ikke har barna hjemme fra Barnehagen.
Dårlig samvittighet hver gang jeg gleder meg til barna er i seng.
Dårlig samvittighet for at jeg ikke er flink til å invitere folk,
og servere de lekreste retter og bakverk.
Dårlig følelse fordi jeg ikke er like flink som så mange andre av interiørbloggerne der ute.
Dette går altså kun på tankene mine. Noe som går an å gjøre noe med.
Akkurat nå er det å tenke lite på min og andres blogger....enkleste utvei. ;)
Jeg poster ikke dette for å få sympati, eller trøstende ord.
Jeg har det egentlig helt fint jeg!
Det er ikke synd på meg i det hele tatt.
Jeg liker egentlig ikke å være så personlig på bloggen,
selv om jeg er veldig åpen og ærlig som person.
Folk trenger ikke vite alt om en til enhver tid.
Selv om jeg har mange sterke meninger, liker jeg ikke å poste alle her.
Da legger jeg på mange måter hodet på hoggestabben.
Noe jeg ikke vil utsette meg for.
Jeg liker å være selvironisk og å overdrive.
Skjule meg bak vissvass, fjas og humor.
Det meste her inne bør tas med en klype salt, inkludert dette,
men samtidig er det ofte en snev av sannhet i det.
Dette temaet er likevel noe jeg har tenkt på en stund,
og jeg tror kanskje jeg ikke er helt alene....
Ha en avslappende kveld,
med eller uten perfekthet! ;)
Så lover jeg at i fremtiden kommer det mer bilder og mindre tekst....
