Loppefatet som var grønt ble sprayet hvitt.
Har ikke funnet noe særlig til å ha oppi enda,
men bare fylte det opp med lys sånn fort og gæli!
Det ene lyset med blad på laga jeg og storebror sammen for litt siden.
Så har jeg vært så heldig at jeg har fått awarder
To forskjellige.
En fra Idyll og en fra Kronprinsessene.
Tusen hjertelig takk,
setter stor pris på at noen i det hele tatt leser bloggen min.
To forskjellige.
En fra Idyll og en fra Kronprinsessene.
Tusen hjertelig takk,
setter stor pris på at noen i det hele tatt leser bloggen min.
Vims som jeg er, kan det også hende at jeg har fått fra flere, men glemt det ut. Det er ikke meningen, så vær så snill gi meg en beskjed om dette er tilfelle.
Med awarden skal jeg fortelle noe om meg selv.
Det har jeg gjort flere ganger før, så jeg tar en vri.
Vil ta opp noe jeg funderer litt på for tiden.
Legger meg rett og slett på hoggestabben og lar det stå til:
Jeg er litt barnslig til tider. Litt trassig rett og slett.
Skal se det er treårstrassen som ikke har gitt seg. ;)
Saken er at jeg får litt rare meninger til tider,
men kun når det gjelder enkelte ting.
Ta for eksempel vimpler og vimpelrekker.
De florerer i bloggeverdenen.
Eller apekatten til Kaj Bojesen
Jeg synes de er veldig fine, og kunne godt hatt både vimpler og apekatt selv,
men så slår trassen til.
Jeg skal aldri si aldri, men foreløpig får vimpler, apekatter, drivvedbeiset tre og sydde hjerter forbli noe jeg ser hos andre og ikke hjemme hos meg.
Så kan jeg jo føye til at når det gjelder andre ting som:
Kubus, Eamesstoler eller Fiduciavasen, så blåser jeg i om hele Norge har de.
Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor.
En grunn kan være at jeg har ønsket meg dette lenge før jeg oppdaget interiørbloggverdenen,
men klarer ikke sette fingeren på om dette egentlig er grunnen heller.
Kan jo også nevne at jeg av prinsippsak ikke har kjøpt Crocs hverken til meg selv eller ungene.
(ja, ja ikke bare prinsipp, her spiller faktsik utseende også en rolle...hehe)
Når det kommer til Støvlene til Ilse Jacobsen har jeg heller ikke hevet meg på bølgen,
men merker jeg kanskje er på gli...etter 6-7 år liksom..
...eller kanskje ikke.
Så nå lurer jeg på om jeg er en nutcase, eller om det er noen ting dere bare av prinsipp ikke vil ha i hus?
Med awarden skal jeg fortelle noe om meg selv.
Det har jeg gjort flere ganger før, så jeg tar en vri.
Vil ta opp noe jeg funderer litt på for tiden.
Legger meg rett og slett på hoggestabben og lar det stå til:
Jeg er litt barnslig til tider. Litt trassig rett og slett.
Skal se det er treårstrassen som ikke har gitt seg. ;)
Saken er at jeg får litt rare meninger til tider,
men kun når det gjelder enkelte ting.
Ta for eksempel vimpler og vimpelrekker.
De florerer i bloggeverdenen.
Eller apekatten til Kaj Bojesen
Jeg synes de er veldig fine, og kunne godt hatt både vimpler og apekatt selv,
men så slår trassen til.
Jeg skal aldri si aldri, men foreløpig får vimpler, apekatter, drivvedbeiset tre og sydde hjerter forbli noe jeg ser hos andre og ikke hjemme hos meg.
Så kan jeg jo føye til at når det gjelder andre ting som:
Kubus, Eamesstoler eller Fiduciavasen, så blåser jeg i om hele Norge har de.
Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor.
En grunn kan være at jeg har ønsket meg dette lenge før jeg oppdaget interiørbloggverdenen,
men klarer ikke sette fingeren på om dette egentlig er grunnen heller.
Kan jo også nevne at jeg av prinsippsak ikke har kjøpt Crocs hverken til meg selv eller ungene.
(ja, ja ikke bare prinsipp, her spiller faktsik utseende også en rolle...hehe)
Når det kommer til Støvlene til Ilse Jacobsen har jeg heller ikke hevet meg på bølgen,
men merker jeg kanskje er på gli...etter 6-7 år liksom..
...eller kanskje ikke.
Så nå lurer jeg på om jeg er en nutcase, eller om det er noen ting dere bare av prinsipp ikke vil ha i hus?
Lag gjerne et eget innlegg eller bare kommenter her.
Kjenne meg igjen der :o)
SvarSlettBlir nok hverken vimpelrekker elle sinkhus her ;o)
Nåken ting falle rett og slett ikkje i smak sjøl om "alle" har det, og andre ting tenke eg vel kanskje at eg kanskje like det, men har liksom ikkje så lyst når "alle" andre har det. Kjekt å ha litt særpreg på tingene sine og liksom :o)
Synes det er veldig greit å avstå fra visse ting, som f.eks vimpler ja. Man har heldigvis litt forskjellig smak, selv om det jo likevel er enkelte ting som går igjen i utrolig mange hjem...
SvarSlettSelv er jeg ikke så veldig romantisk av meg, så der utgår en del ting for min del. Hunter-støvlene kunne jeg dog aldri klart meg uten, og en Kubus måtte jeg også ha gitt.
De fleste tingene i mitt hjem, har jeg også ønsket meg lenge før jeg begynte å blogge, men litt "skadet" blir man jo. Har f.eks veldig lyst på nye, lyse gulv og må bare male noen vegger snart gitt ;)
Det beste er jo hvis man kan kjøre sin egen stil, men med litt inspirasjon fra andre selvsagt! =)
Klem Carina
Ler og leser...
SvarSlettJoda.. det e ting som ikke kommer inn her heller... shabbychic saker... men loppesaker derimot... ting som andre aldri kunne forestille sæ blir bra i hus! MEN hele huset kan jo ikke fylles med loppesaker.. noen designprodukter e jo et must. Ønske mæ feks Montana seksjon til stua... Knaggene fra Vtra hang it all henger der og har gjort det noen år uten at æ blir lei den!
Ser jo nå at 70 talls loppestilen e veldig populær da... blir vel til at æ åsså går lei alle fargene og mønstrene en dag... enn så lenge leve klassikerne videre forbi alle bølgene. Sånn e det bare.....
Når det kommer til interiør så er jeg, vel, litt likegyldig. Jeg bor tross alt i en 40 kvm kjellerleilighet uten vindu, så hvor flott kan det egentlig bli uansett?
SvarSlettMen jeg har en annen, veldig sterk, "prinsippsak". Ikke fanken om ti ville okser kunne ha presset meg i en tights! eller long, eller hva de nå engang heter disse avkutta strømpebuksene. Og jeg er såpass slank, at problemet ligger ikke der heller, jeg bare liker ikke plagget. BASTA!
Også liker jeg ikke disse halsene som er så moderne nå. Jeg får dem jo ikke på uten å ødelegge håret!
Har kanskje et par ting når det gjeld interiør også. Vimpler? Hva skal jeg med det? Eller gigantiske bokstaver plassert rundt omkring i huset? nei, vettuhva!
Tror muligens sammenhengen er at jeg liker fine ting, men ser helst at det skal være en nytteverdi i det. Hvorfor drive å spre om seg med gigantiske bokstaver i ei forfallen leilighet med lysegult kjøkken som er så lite at jeg måtte velge mellom toastjernet og vaffeljernet :P
Oi, ble visst et sinna-innlegg dette :P
Haha, eg må nesten le litt av Pringeling her :) Og eg kjenner meg svært godt igjen i mykje av det de seier alle saman.
SvarSlettSjølv har eg alltid vore svært glad i det som no så populært vert beteikna som retro og vintage, heilt sidan ungdomsskulen har eg fått kallenamn som "hippie" og "rainbow" etc. Eg har aldri brydd meg så mykje om det, berre kjørt min eigen stil. Men det har aldri teke heilt av, slik som med nokre av bloggarane her inne. Eg forstår rett og slett ikkje korleis dei har råd til å samle opp så mykje retroting. Eg er nok meir "oi, sjå kva som landa i fonget mitt"-typen, eg trålar ikkje loppemarknader, ebay eller antikvitetssjapper rundt etter skattar. Men får eg først fingrane fatt i noko fint, ja, så slår eg til. Men aldri til blodpris.
Tidlegare var eg litt "nuts" når det gjalt musikk. Eg skulle på død og liv like det som ingen andre likte, og når den gruppa eg (nesten hemmeleg) digga vilt plutseleg vart populær, ja, då dalte mi interesse. Synd, eigentleg, for eg trur eg har gått glipp av ein del godsaker der.
No er eg blitt "vaksen", har begynt å drikke kaffi, blitt mor og er snart godt gift, og merkar at eg stadig blir med på ulike bølgjer. Men aldri heilt samtidig som alle andre. Tights, til dømes. Som eg mislikte dette plagget då det vart in! Men så gjekk det ei tid, og når det no nesten er på veg ut, ja, då går Kristin rundt i dei og kjenner seg superkomfortabel! :)
Men vimplane skjønar eg ærleg talt ikkje heilt vitsen med.. enno. Dei kjem nok i mitt hus òg etterkvart ;)
Mvh,
Kristin
ps: får håpe hekling ikkje tek heilt av, for då må eg vel slutte med det òg.. :)
He he, du er nok ikke alene om slike tanker ;)
SvarSlettÉn av grunnene til at jeg ikke hiver meg for mye på bølger, er rett og slett at jeg ser meg FOR mett på det, bl.a. på blogger.
Noen ting har jeg jo blitt smitta av, men kjenner fort at jeg blir lei, så har nok blitt mer kritisk og. Er jo masse fint der ute, men ikke alt jeg ville hatt, hos oss liksom.
Designmøbler tenker jeg mer som en investering, og de fleste der er jo uansett tidløse ;)
Men, man skal aldri si aldri...hehe!
Er det ikke herlig å være litt trassig iblant?:)
SvarSlettSynes det er flott at du har egne meninger, selv om du kanskje ikke vet helt hvorfor du liker eller ikke liker enkelte ting:)
Jeg var nok mer prinsippfast tidligere, når det gjelder slike ting.
Innrømmer at jeg lar meg påvirke...
Men det er mest stas med slikt som jeg likte før jeg begynte å sluke blogger.
Som eames-stolene for eksempel.
Det var kjærlighet ved første blikk! Og etterpå fant jeg ut hvor populære de var:)
Men som sagt, jeg er nok lettpåvirkelig!
Har både vimpler, kubusstaken og ja, eamesstolene:)
Og jeg ønsker meg apen. Men den har jeg "alltid" likt:)
Crocs lovet jeg meg selv at aldri skulle komme inn hos oss!
Men i fjor hadde eldstemann så veldig lyst på, så jeg gav etter.
Men JEG kommer aldri til å ha slike på beina:)
Arne Jacobsens Syveren kommer nok aldri inn i mitt hus. Jeg synes den er helt grei å se på, altså, men jeg må nok si meg enig med statsministerfruen: man blir så innmari lei av å se den overalt!
SvarSlettHm. Man ser jo nokså mye til PH-lampene også, likevel står PH5 aller øverst på ønskelista mi. Kan ikke noe for det, altså.
Til syvende og sist handler vel det meste om smak snarere enn trass? ;D
SvarSlett