Jeg kjenner at det var lettere å holde kontroll på klærne til barna når,
vi bare hadde ett eller to barn.
Nå kan plutselig 70% av klærne i klesskapet være for små,
og jeg føler ikke jeg har kontroll i forhold til tidligere.
Tidligere med førstemann kjøpte vi gjerne en størrelse større,
og han kunne ha plagget i mer enn ett år.
Men med mellomste som fyller så sent på året,
kommer jeg liksom ikke på at hun gjerne bruker lik størrelse
som de som er fødd tidlig på året.
sik at dressen jeg kjøpte ny i fjor, er alt for liten i år.
Her må det full skjerpings til.
Minstejenta har mye som hun arver,
men nå var det mye hun også trengte nytt.
Fine hverdagskjoler fra Molo, strømpebukse fra Molo og en søt genser fra Hummel.
Alt er kjøpt hos Sam og Sofie.
Idag har jeg også gått igjennom alt av dresser, jakker og sko,
for å finne ut hva de trenger nytt, hva som kan arves og hva som ikke kan arves. Det blir en stor utgift til mye nytt vintertøy ser jeg.
Hva med at barna hadde brukt samme skostørrelse
og samme størrelse i klær to år på rad?
Det hadde lommeboka i allefall likt.
Men igjen; kanskje ikke like kult å ikke være fullt utvokst før i 20-åra? ;)
